Vurdering av blogging

Frem til nå har vi i IT2 blogget alt vi har gjort, både animasjoner vi har laget og notater vi har skrevet i IT timene og fra boka. Jeg var litt skeptisk i starten til det å skrive blogg, men jeg synes det har gått overraskende bra. Selv om det å skrive notater og blogge dem er en ganske tidkrevende prosess, synes jeg dette har været en relativt god løsning. Når vi blogger i stedet for å øve til prøver, kan vi mye friere disponere tiden vår, og selv bestemme når vi ønsker å skrive. Når vi har prøver derimot, må vi øve til prøvene, og dette kan fort kollidere med andre ting i en ellers travel hverdag. Dessuten er det ikke alltid like lett å få vist hva man kan på en prøve. Man kan fort få hjerneteppe, og liten tid til å vise sine kunnskaper.

Notater fra kap.8 om Planlegging og Utvikling

Hvorfor planlegge?

Ved å planlegge sparer man mye tid, og man trenger ikke gjøre store endringer når man kommer til produksjonen av en animasjon. En ting man kan gjøre er å utføre prototyping under planleggingen. Dette er å teste utviklingen av animasjonen, noe som gjør at man kan se om animasjonens utvikling er som man ønsket. Videre er det vanlig å ta i bruk noe som kalles systemutviklingsmodeller som er modeller som viser produksjonsprosessen.

 

Det er tre skritt som er viktig å gjennomgå før vi gjennomfører produksjonen:

Planlegging --> Utvikling --> Testing

 

Hva skal planlegges?

- Kravspesifikasjon: hva man ønsker å lage.

- Brukergrensesnitt: hva det er man skal gjøre for å oppnå formålet til brukeren.

- Funksjonalitet: det som utfører brukergrensesnittet.

- Kilder og inneholdsleverandør

 

Brukergrensesnitt

For å oppnå et enkelt og lett forståelig brukergrensesnitt så kan man bruke flere teknikker som f. eks:

·         Intuitivt: Lett å forstå

 

·         Synlighet: Funksjonene og valgene må være synlige.

 

·         Struktur og gruppering: Viktig å skape en god oversikt.

 

·         Konsistens: Samme struktur hele tiden.

 

·         Metaforer: Imitere bruksmønster til noe som allerede er kjent for brukeren.

 

·         Standarder: Fastsatte standarder i ulike applikasjoner.

 

·         Pålitelig: Linker bør innholde det man lover.

 

·         Memorerbart: Når en først har funnet ut hvordan noe utføres, så skal det være lett å huske hvordan dette       utførtes til neste gang.

 

·         Responderende: Tilbakemelding på det systemet/prosessen gjør.

 

·         Tolerant: Mulighet til og angre- og tilbakefunksjoner.

 

·         Effektivitet: Vanlige operasjoner skal være så enkle som mulig for brukeren.

 

·         Navigasjon: Det skal være enkelt for brukeren å navigere i en multimedieproduksjon. Her kan det gjøres på forskjellige metoder som lineær struktur og hierarkisk struktur.

 

·         Grafisk design:

- Tydelig tekst

- Enkel navigasjon

- Gjennomgående design

- Fornuftig bruk av animasjon og lyd

 

Brukertester

For den som utvikler er det nesten umulig å vite hvordan brukerne vil oppfatte et brukergrensesnitt vi har lagd. Derfor er det lurt at andre tester og vurderer kvaliteten på brukergrensesnittet. Brukertester er at man har testpersoner som på forhånd har fått oppgaver som de skal utføre på siden. Så tar man bare og observerer hva de foretar seg. Etterpå er det også vanlig å ha intervjuer av testpersonene.

 

Opphavsrett og åndverksloven

Et åndsverk er at det foreligger et skapende arbeid. Personen som har skapt dette har patent på dette åndsverket hvor personen kan gi tillatelse til bruk av åndsverket. Allikevel har skaperen rettigheter som beskytter seg mot krenkelse samtidig som det skal kommersialisere produsentens navn.

 

Det finnes organisasjoner som tar av seg rettighetene og tar imot penger for opphavsmannen. Det er følgende organisasjoner:

- TONO (komponister /låtskrivere)

- GRAMO (Plateselskap og utøvere)

- BONO (Billedkunstnere)

- LINO (Skribenter)

 

Hovedregelen er at man må få tillatelse av opphavsmannen for å ta i bruk et åndsverk, men det finnes unntak. Man kan bruke åndsverk til privat og ikke-kommersiell bruk, inspirasjon, sitater og reproduksjon. Reproduksjon avhenger av om det er en dagsaktuell hendelse eller om vi befinner oss i tiden etter vernetiden, som er generelt 70 år etter dødsåret til opphavsmannen. Det med vernetid er også avhengig av hvilke type åndsverk det er. Det skal også nevnes at fotografier i utgangspunktet ikke innebærer noen rett til å bli publisert, men her finnes noen unntak:

- Bildet har aktuell og allmenn interesse

- Personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

- Bildet viser en større forsamling mennesker

Preloader

Preloader by ~stianb92 on deviantART

Ball med knapper

Ball with buttons by ~stianb92 on deviantART

Styre Lyd

Lyden fungerer ikke på denne animasjonen, fordi lydfilene ikke er en del av animasjonen. Altså man må ha lydfilene ved siden av for at lyden skal fungere.

Controll Music by ~stianb92 on deviantART

Notater fra kap. 6 om video

Teknisk kvalitet:

Den tekniske kvaliteten på video er avhengig av pikselantallet, fargedybden og hvor mange bilder som vises per sekund (bildehastigheten). Jo flere bilder per sekund, jo bedre kvalitet på videoen. Det er viktig å velge bildekvalitet ut ifra hvor stor skjerm du skal vise videoen på. Det er f. eks unødvendig å ha en HD film på en liten ipod skjerm. Den tar bare mye mer plass enn nødvendig i forhold til bildekvaliteten.

 

Bitrate:

Piksel x fargedybde x bilde pr sekund

Eks:

720 x 576 x 24 x 25 = 248,8 Mbit/s

 

Komprimering:

MPEG 1

Avleggs for video

 

MPEG 2

Mest brukte komprimeringsformen. Brukes i DVD-er, satellitt-TV, osv.

 

MPEG 4

En nyere standard som beskriver flere måter å komprimere video og lyd på og inneholder muligheter for kopibeskyttelse. Brukes i videoformater som DivX, Quicktime, BlueRay, HD-DVD.

 

WMV:

Laget av Microsoft Windows og kan brukes i f. eks Windows Media Player.

 

Sorensen:

Veldig gammel måte å komprimere på, brukes i eldre Quictime-formater og i Flash Video.

 

DV:

Denne komprimeringen tar ikke utgangspunkt i forandringer i bilde, men komprimerer hvert bilde i seg selv. Ved å bruke slik komprimering blir videoen enklere å håndtere i videoredigeringsprogrammer, men filene blir som regel større.

 

Codec:

Programvaren eller utstyret som komprimerer og dekomprimerer videoen, kalles en codec eller videofilter. For å kunne se en video som er komprimert på en bestemt måte, må du ha en codec som dekomprimerer og tolker videodataene. F. eks DVD-spillere inneholder en MPEG-2 codec som dekomprimerer videoen som ligger lagret på DVD-disken.

 

Videostandaer:

PAL 720 x 576 (Europa, Asia og Australia, untatt Frankrike)

NTSC 720 x 480 (Mest i USA)

 

Bredde og Høyde:

Det vanligste forholdet er 4/3 og 16/9. I PAL-standarden brukes det 720 x 576 piksler, dette vil si at forholde er 5/4, og dette er verken 4/3 eller 16/9. Det betyr at hver piksel er litt bredere enn den er høy, dermed vil man se litt tykkere ut på TV.

 

Filformater:

DV (Dv-tape) – Brukes i videokameraer som gjør opptak på magnetbånd.

 

AVI – Eldre, men populært format som er utviklet av Windows. Kan inneholde video og lyd som er komprimert på flere forskjellige måter.

 

Quicktime (mov) – utviklet av Apple, Også her kan video og lyd være komprimert på forskjellige måter.

 

FLV – Brukes i Flash. Videoen blir komprimert med enten Sorensen eller en codec som heter VP6.

 

DivX – Formatet bruker en egen codec basert på MPEG-4, og er blitt svært populært for å overføre video på internett.

 

MPG/MPEG – ET format som vanligvis bruker MPEG-2- eller MPEG-1-komprimering.

 

Opptak:

-          Lagring på DV- tape – Brukes DV-komprimering som gir god bildekvalitet, og videoen er lettere å bruke i videoredigeringsprogramm. Ulemper er at det er kronglete å spole frem og tilbake, og det kan ta tid å overføre dataene til PC.

 

-          Lagring på Hard Disk – Brukes som regel MEPEG-2-komprimering som gir dårligere bildekvalitet enn DV. Fordelen er at du slipper å ha med bånd, og at overføring og spoling går raskt.

 

Kameravinkler

Man kan bruke kameravinkler for å gi motivet forskjellige egenskaper.

 

Kamerabevegelser

Som regel er det best å la kameraet stå stille på et stativ og veksle mellom ulike synsvinkler i shotene. Et håndholdt kamera, uten stativ, gir mindre stabile bilder, men kan brukes for å gi spesielle effekter.

Oppgaver s 104 i IT2

1. Lyd som kommer uventet på brukeren, kan være direkte plagsomt. For eksempel lyd som           starter når du flytter musa over et bilde på en webside.

2. Den tekniske kvaliteten på lyden av henger av hvor mange ganger du måler (sampler)                   bølgehøyden og hvor nøyaktige verdier vi måler. Det å ta prøver fra lyden kalles å sample. Da       tar man forskjellige prøver som lagres som tall i en tabell. Det som bestemmer hvor god                 teknisk kvalitet vi får på dataene er hvor mange samplinger du tar.

3. Nei. Man sier ikke ja til jobben om å spille inn opplesningen av et dikt, som skal være ”proff”         lydkvalitet på, og du bare har en billig PC-mikrofon. Da blir opptaket dårlig, og lydkvaliteten         dårlig.

4. Hvis jeg skulle lage et nettsted hvor brukere kan laste ned lydfiler, ville jeg ha brukt mp3 filer,     eventuelt mp4, pga liten filstørrelse og god lyd.

5. 

Ball with sound by ~stianb92 on deviantART

Rakett

Rocket by ~stianb92 on deviantART

Notater fra timen 15.09-09

Kap. 3 – Tekst

Skrifttyper:

Seriff – Brukes i brødtekst, egner seg godt til lengre tekster, fordi den er lett å lese.

Sans seriff – Brukes i overskrifter, logoer og ofte på nettsider. Egnes ikke så godt i lengre tekster.

Skriftstørrelse:

Brødtekst som skal vises på skjerm bør ha skriftstørrelsestørrelse mellom 9 og 13. Blir den mindre, er den vanskelig å lese, og blir den større, vil det bli for få ord per linje og lesningen blir mindre effektiv.

Linjelengde:

Man burde bruke omtrent 50-75 symboler per linje, for å gjøre lesingen mest effektiv.

Linjeavstand:

Det er vanskelig å skille ordene hvis linjeavstanden er for tett, og hvis linjeavstanden er for stor blir det vanskelig å lese effektivt.

Tegnavstand:

Man kan bruke litt større tegnavstand hvis ordene skal virke fremtredende og du prøver å fange leserens oppmerksomhet. Hvis det er stor tegnavstand, bruker leseren lengre tid på å lese dette. Egner seg ikke med stor tegnavstand i lengre tekster.

Filformater:

Txt – brukes i notepad . Det går ikke an å endre på layout osv.

RTF – står for Rich Text Format, er formatibel (går an å endre layout på osv)

HTML – er filer som vises i nettleseren som websider. Er formatibel.

Doc – er filtypen fom blir brukt i Microsoft Word. Er formatibel.

Odf – Open Office er en gratis programvarepakke med flere forskjellige programmer, blant annet tekstbehandling.

Kap. 4 – Animasjon

Bildehastigheter:

Web – 12 bilder per sekund.

Kino – 24 bilder per sekund.

TV – 25 bilder per sekund.

Tegnefilm:

I tegnefilm tegnes hvert bilde i animasjonen. De viktigste bildene blir tegnet av et fåtall animatører, mens bildene mellom ble tegnet av assistenttegnere. De viktige bildene kalles keyframes eller nøkkelbilder, mens det å tegne bildene mellom kalles inbetweening.

Stop-motion:

I stop-motion-animasjon tar man bilder av virkelige objekter, for eksempel dukker, modelleire eller papirfigurer, og flytter og poserer objektene mellom hvert bilde.

Animasjonsprinsipper:

· Easing – akselerering og deakselerering. Hvis du bare bruker konstant hastighet på bevegelsene, vil animasjonen kunstig og robotaktig ut.

· Stretch – deformere objekter ut fra de kreftene som virker på dem.

Filformater:

GIF – er et punktgrafikkformat som også kan vise en serie med bilder etter hverandre slik at vi får en animasjon.

FLA – brukes i flash

SWF – er filformatet til Flash-animasjoner, har god grafisk kvalitet, liten filstørrelse og mulighet for interaktivitet.

Kap. 5 – Lyd

Teknisk kvalitet:

Lyd er trykkbølger som brer seg i et stoff – vanligvis luft. Den tekniske kvaliteten på lyden av henger av hvor mange ganger du måler (sampler) bølgehøyden og hvor nøyaktige verdier vi måler. Det å ta prøver fra lyden kalles å sample. Da tar man forskjellige prøver som lagres som tall i en tabell. Jo flere samplinger du tar, desto bedre blir lyden. Musikken på en vanlig CD er målt 44 100 ganger i sekundet(Hz).

Lyd i Flash:

Under sync i propeties panelet kan du velge mellom forskjellige måter å spille av lyden på:

· Event – starter og spiller helt til lyden er ferdig, men når bildeserien er ferdig da, så starter lyden på nytt. Hvis ikke da den forrige lyden er ferdig, går lydene oppå hverandre.

· Start – lyden starter på nytt hver gang animasjonen starter på nytt.

· Stopp – lyden stopper når animasjonen er ferdig.

· Stream – laster fortløpende ned lyden mens den blir spilt av.

Komprimering av lyd i Flash:

Man komprimerer en fil i Flash ved å høyreklikke på lyden i biblioteket og velge properties. Der kan man velge hvilket filformat man vi komprimere til osv.

Oppgaver s 94 i IT2

1. Noen bruksområder for animasjon i en multimedieproduksjon:

• Undervisning, brukeveiledninger osv. – for eksempel en animasjon som viser hvordan et flatpakket møbel skal settes sammen.
• Reklame for å vekke oppsikt.
• Underholdning – blant annet animasjoner i dataspill.
• Brukergrensesnitt – menyer osv. kan virke mer interessante hvis de er animert på en eller annen måte.

2. Forskjellen mellom tegnefilm og stop-motion-animasjon er at i tegnefilm tegnes hvert bilde i animasjon, mens i stop-motion-animasjon tar man bilder fra virkelige objekter, f. eks dukker osv. og flytter og poserer objektene mellom hvert bilde.

3. Dataanimasjon gir oss to store fordeler i forhold til tradisjonell animasjon:

• Animasjonen blir mye enklere å redigere. Det vil si at vi enkelt kan bla oss fram og tilbake i animasjonen og endre den slik at den blir akkurat slik vi ønsker.
• Datamaskinen kan automatisk lage animasjonen i mellom nøkkelbilder/tilstander.

4.
• Forventing:
Vi kan ”annonsere” en bevegelse ved å lage en mindre bevegelse i forkant. Hvis f. eks en karakter skal kaste en ball, bør vi la armen gå bakover i forkant av selve kastet. Ved å bruke dette prinsippet oppnår vi mer livaktige og realistiske bevegelser, samt hjelper publikum med å oppfatte hovedbevegelsen.

• Overlapping:
Vi kaller det overlapping når forskjellige bevegelser starter og stopper til forskjellige tider. Vi bør alltid ha en viss grad av overlapping for å lage realistiske bevegelser.

5. Man kan lage bevegelser som akselerere og deakselerere i Flash altså myke bevegelser, ved å bruke timing. Timing betyr å bestemme hastighet og start – og sluttpunkter for en bevegelse. Timing gjør en bevegelse mer realistisk og mer levende.

6. Fikk ikke denne oppgaven til. Spurte læreren også, mwn det var visst ingen som fikk den til...

7. 

hei by ~stianb92 on deviantART

Fotball v2

Football Animation by ~stianb92 on deviantART

Fotball

Football by ~stianb92 on deviantART

Flying Bug by ~stianb92 on deviantART

Oppgaver kap. 3 s 66 i IT2:

 

1.      I de fleste aviser og bøker brukes det skrifttypen serif i brødteksten.

 

2.      Det lønner seg ikke å bruke en original skrifttype, som skiller seg ut i en brødtekst, fordi det kan bli vanskelig å lese. De aller fleste vil synes det er lettere å lese en lengre tekst med en skrifttype i serif. Sans serif bør derfor bare brukes i korte tekster, overskrifter, logoer, trykknapper, menyer og lignende.

 

3.      I en vanlig tekst er det viktig at teksten starter på samme sted på hver linje slik at øyet lett kan flytte seg til starten av neste linje, bør være venstrejustert eller blokkjustert.

      4.

     

Her er notatene fra IT timen den 18.08-09. Littsent, men bedre sent enn aldri.

Punktgrafikk:

Et bilde består av små punkter som kalles pixler. Hver pixel har en farge, og til sammen danner de bildet. Dette kalles for rastergrafikk eller bitmap. En ulempe er at det ofte tar stor plass, den må som regel komprimeres. Jo flere pixler det er, jo bedre bilde. Data har 72 pixler pr tomme og bilder som blir skrevet ut har 300 pixler pr tomme.

Fargedybde:

Hver pixel i bildet kan vise èn av flere farger. Hvor mange farger vi kan velge mellom, kalles fargedybde og måles i antall bit (en bit er den minste informasjonsdelen i en datamaskin) Desto mer bit jo flere farger, men filstørrelsen blir også større. 24 bit er ca 16 mill farger.

Filstørrelse:

Når man halverer et bilde som har en 10 pixlers oppløsning pr tomme så vil det få en 20 pixlers oppløsning pr tomme etter forminskningen.

Vektorgrafikk:
Vektorgrafikk blir ikke pixlete uansett hvor mye man forstørrer bildet. Derfor egner denne typen bilder seg veldig godt til store plakater osv.

Filformater:
JPEG er et elektronisk bildeformat utviklet av Joint Photographic Experts Group. Dette bildeformatet bruker en komprimeringsmetode med kvalitetstap, men til gjengjeld blir filene oftest mye mindre enn ved bruk av bildeformater som bruker komprimeringsmetoder uten kvalitetstap. Dette formatet blir derfor ofte brukt ved lagring av digitale fotografier, spesielt fotografier til bruk på Internett.

GIF: Fordelen med GIF (Graphics Interchange Format) er at det går an å bruke gjennomsiktig som en farge, og filstørrelsene blir relativt små. GIF brukes ofte til å lagre bilder og har en maksgrense på 256 forskjellige farger.

PNG - formatet har likheter med GIF - formatet, men i motsetning til GIF er ikke PNG - formatet begrenset til 256 farger for hvert bilde, men i stedet for kan det ha opp til 16 mill farger.. Hver piksel i et PNG-bilde kan i tillegg inneholde grader av gjennomsiktighet. Men en ulempe med PNG-filer er at de ikke støtter animasjoner, slik GIF gjør.

TIFF mister ikke data, så det egner seg godt til langtidslagring.

RAW lagrer bilde direkte ut i fra minnebrikken i digitalkameraet. Ubehandlet og med større fargedybde, noe som gjør det mye bedre å etterbehandle bildene. Tar ganske stor plass og brukes for å få store og gode bilder.

Vekformater:

- Mest vanlig:
- Swf Flash
- PDF Adobe. Filene kan leses i Adobe Reader
- AI - Adobe illustrator

Grafisk design:

Det finnes ingen faste regler for at bildet ser pent ut, men det finnes noen generelle regler. Det finnes mange typer kontraster som kan brukes for å vekke oppmerksomhet eller for å fokusere på noe spesielt.

Noen kontraster:
Farge
Form
Materialer
Balanse

Det gylne snitt:

- Kontrasten er 3;5

- Skal gjøre det behagelig for folk å se på bildet

- Bruk av det gylne snitt gjør bildene bedre

The Simpsons Bildeserie by ~stianb92 on deviantART

Første Post

Jaja, nå har jeg laget en blogg for første gang. Bloggen skal inneholde notater og informasjon fra IT timene vi har i år. Det blir spennende å se hvordan dette kommer til å bli. Jeg har aldri hatt IT før, men har lest litt i boka, og det virker som om det kan bli et ganske gøy og interresant år.